Om pengestrømmen i online medier

Gravejournalistikk, innenriks, utenriks og bokanmeldelser. Ord som klinger som Bach i ørene på de fleste i media. Bortsett fra hos de om betaler regningen da selvsagt. De foreventer som alle kapitalister at det skapes økonomiske resultater med pengene deres. Og det gjøres det bare i liten grad i dag. Spørsmålet er hvordan man kan skape et økonomisk undament for å drive seriøs journalistikk også på nett.

Mange har svart på dette. Robert Murdoch (og mange andre) vil ta betalt for innhold (http://u.nu/2648). Dette er en logisk løsning. Hvorfor skal man gi bort noe man har brukt mye penger på å produsere? Folk betaler for papiravisen, hvorfor skulle de ikke betale for nettutgaven?

Mange har svart på det også. Et av de hyppigste motargumentene er at når prisen går opp vil etterspørselen (=trafikken) gå ned og grunnlaget for annonseinntekter likeså (http://is.gd/FsmG). For noen få nettaviser, som typisk er unike på en eller annen måte (som feks http://www.washingtonpost.com/ og http://www.ft.com/) vil ha en relativt lite priselastisk etterspørsel og vil kunne holde på en tilstrekkelig stor del av trafikken. Rett og slett fordi publikum "må" bruke de. For de fleste nettavisene gjelder ikke dette.

Konkurransen på nett er knallhard. Innenfor kjernejournalistikken er det alltid mange om beinet og det er ekstremt enkelt for brukerne å skifte leverandør. Det er bare å skrive en enkel adresse i nettleseren og så er skiftet et faktum. Nærmere fullkommen konkurranse (http://u.nu/6848) kommer man vel knapt i virkelighetens verden. Og fullkommen konkurranse betyr at prisen og overskuddet vil gå mot null.

Hvordan kan man så oppnå lønnsomhet i online medier og samtidig ha fokus på kjernejournalistikken?

Slik jeg ser det, er man nødt til skape et nett av tjenester rundt kjernen. Disse tjenesten vil man enten kunne ta betalt for direkte (dersom de er unike nok) eller man vil kunne hente ut målrettede annonsekroner som følge av at man vet vesentlig mer om publikum enn man vet når de detter innom ens forside (hovedproduktet).

I tillegg er man nødt til å studere hvordan de som skal bruke penger på annonsering tenker. De (eller rettere sagt de som gir dem råd) er i ferd med å tenke anderledes. Annonsørene er sakte men sikkert på vei inn i sosiale medier (http://u.nu/7a48) hvor de kan lytte til brukerne og agere deretter. Det er Marketing 2.0.

Dette kan man utnytte ved selv å agere i samme kontekst. Man kan, ved å være fleksibel, tune tjenestene sine ovenfor annonsørere slik at de passer for deres beheov der og da. Det krever en ny metalitet hos salgs- og utviklingsavdelingene.

En annen ting som er relativt ny og som man må forholde seg til er at annonsørene etablerer egne kanaler for å kommunisere med brukerne, gjerne fordekt som en attraktiv tjeneste. Et eksempel på dette er REMAs Folkekokkene (http://u.nu/9e48). I stedet for å annonsere på Dinmats nyetablerte tjeneste Folkets oppskrifter (som i grunn er akkurat det samme) valgte man å etablere sin egen versjon som man pushet bredt en kort stund til man hadde parkert den som opprinnelig hadde idéen.

Jeg tror at man vil oppleve flere slike situasjoner hvor sterke markedsaktører griper direkte inn i medieverdenen og etablerer egne kanaler. Spørsmålet er hvordan man bør foholde seg til slikt.

Slik jeg ser det bør oppskriften være å snu seg rundt slik at man allikevel har gode salgsargumenter. Man bør unngå krig. Som Bertrand Russell sa: krig avgjør ikke hvem som har rett, bare hvem som står igjen. Man bør heller gjøre andre ting slik at man holder på en kritisk masse av trafikk. Mediene er uansett bedre på å være medier, så lenge det finnes kapital til å gjøre raske målrettede investeringer.

Min oppfordring til medieeierne (ikke at de leser dette, men uansett) er at de ikke snurper igjen nota før fiskestimen er fanget.

Spec v1

Dinmat bruker eZ Publish, men denne grov-specen fungerer sikkert for "alle" andre systemer også.

Det er tre viktige prinsipper man bestemmer seg for:

1. Det finnes flere nettsamfunn der ute som man ønsker å bruke
2. I årene som kommer vil gamle samfunn forsvinne og nye komme til
3. Man deler inn funksjonaliteten i to grupper: basis og utvidet

For å håndtere pkt 1) og 2) vil det være fornuftig å benytte seg av en proxy (altså et mellomledd). I eZ Publish sitt tilfelle betyr det en extension som gir:

1. Overbygning for en eller flere login-handler(e) som lar brukeren autentifisere mot et eksternt nettsamfunn med mulighet for enkel oppretting av lokal bruker (dersom man trenger å registrere annen informasjon en samfunnet inneholder, feks mobnr)
2. Overbygning for basisfunksjonalitet som feks håndtering av venner (inkl posting til deres vegger o.l.), benytting/migrering av egen profil, påminnelser osv.
3. Et basis-sett med funksjoner som kan benyttes for å lage enkle utvidelser med samfunnsspsifikk funksjonalitet som feks chat, søk osv.

Målet må være å laget en løsing om er så generell at et hvilket som helst nytt nettsamfunn kan hektes på, og som gjør det forholdsvis enkelt og raskt å implementere ny funksjonalitet etter hvert som samfunnene introduserer slik.

Mer følger.

To community or not to community

Da www.dinmat.no ble prosjektert tenkte man at det å bygge opp et community rundt merkevaren vile være av avgjørende betydning for at det siten skulle nå målet om å bli Norges største kommersielle aktør innen sin genre. I tillegg til at man trodde at det ville gi trofaste brukere, tenkte man at de ivrigere brukerne skulle bidra med haugevis av oppskrifter.

 Forum, stemmegiving og annen community-funksjonalitet kom på plass. Men brukerene uteble. På litt over et år har litt mer enn 6000 brukere registrert seg. Det kan virke mye, men dersom man sammenligner med de månedlige 300.000 besøkende på siten, er det ikke nok til å være en avgjørende faktor. 

Aktiviteten man ønsket seg har uteblitt. Forumene er nesten tomme, nesten ingen retter har fått terningkast, klubber blir opprettet men ikke brukt og forholdsvis få oppskrifter er blitt sendt inn. I tillegg har det vært tekniske problemer med registreringen.

Selv om tekniske småproblemer har vært hemmende, så har den største utfordringen vært å tiltrekke seg brukere. Det har vært vanskelig å overbevise folk som allerede bodde i Facebookland eller Nettby om at de trengte et nytt statsborgerskap. 

La oss nå tenke litt anderledes. Hva om vi ikke brukte alle våre krefter på å lokke brukerne over til vår øy, men i stedet utviklet tjenester de kunne bruke med sine eksisterende brukere? Det ville gi oss fordelen med at vi kunne delvis eller helt se bort i fra registrering. Og for brukerne ville det være betraktlig enklere å ta våre tjenester i bruk.

Og enkelt må det være. Veldig enkelt. Og nå finnes det gode muligheter for å få til dette. Facebook har med sitt Facebook connect åpnet for enkel kommunikasjon med eksterne siter. Feks så har joost.com brukt det til å:

1. La brukerne logge inn med sin Facebook-bruker
2. Finne Facebook-venner som bruker samme site
3. Kommunisere direkte med venner fra joost.com til vennes wall etc

Nyhetssiter som feks CNN og VG har brukt chat-funksjonaliteten i Facebook til å la brukerne diskutere ting mens de skjer.

Kort sagt så trenger man ikke lengre bygge opp et community. Man kan låne et (eller flere).

Forskjellige community har forskjellig åpenhets-policy. Feks så er Facebook og de nettsamfunnene som bruker OpenSocial ganske åpne, mens vårt hjemlige Nettby er tett som en lettere tilstoppet sil.

Vi specer nå en løsning for dinmat. Mer følger.